Denne type telefonkiosker har vært et fast innslag i mange norske tettsteder og byer fra og med 1960-tallet. Nå har de derimot fått nye bruksområder.

Husker du disse telefonene? Her er historien bak dem

Fra en svunnen tid: Hvem husker vel ikke den røde karakteristiske telefonkiosken?, ofte kalt “Riksen”. Her er historien bak den.

Tekst og foto: Rune Langnes

Mange er de som har irritert seg over å ha med seg for lite mynter, med det resultat at telefonsamtalen ble brutt før man var ferdig snakket. Eller hutret av kulde en vinterdag, eller pent måttet stille seg i kø for å vente på at telefonkiosken skulle bli ledig. Den røde telefonkiosken er blitt et kjent innslag i sentrum av mange norske tettsteder og byer – landet over. Den første kom på sekstitallet og den ble satt opp på Akershuskaia, like ved den norske amerikalinjen.

Designeren bak

Mannen bak den ikoniske telefonkiosken var arkitekt og designer Knut Knutsen. Han ble regnet som en av etterkrigstidens fremste norske arkitekter. Og var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1925. Knutsen ble avdelingsleder ved Arkitekthøyskolen i Oslo fra 1959, etter å ha drevet egen praksis i Oslo fra 1936. Han ble senere professor ved skolen. Noen av hans mest kjente arbeider kan nevnes Hotell Viking i Oslo, Folkets hus i Oslo og Norges ambassade i Stockholm. Men mange kjenner nok mest til hans arbeid med telefonkiosken omtalt som “Riksen”.

Kulturminne

Den kjente og kjære telefonkiosken ble satt i produksjon på 1960-tallet, og den fortsatte utover 70-årene. Det ble plassert i overkant av seks tusen røde telefonkiosker – landet over. Enten det var på små tettsted eller i byer. I alt ble det produsert over ni tusen av dem, før produksjonen ble avviklet i 1995. Samme år ble den oppført på listen til foreningen Docomomos over verneverdig modernistisk arkitektur. Den røde telefonkiosken har tidvis måttet tåle hard medfart av pøbelstreker, og var således titt og ofte utsatt for tagging eller at telefonrøret ble slitt av.

I dag blir de ikoniske røde telefonkioskene ofte benyttet som bibliotek i nærmiljøet.

Verneverdig

I 1939 ble designeren bak telefonkiosken, Knut Knutsen, tildelt Æreslegionen. Han fikk også den første Treprisen i 1939. Riksantikvaren erklærte i 1997 telefonkiosken som verneverdig. Og det ble dermed bestemt at hundre kiosker skulle bevares. Det var mulig å ringe fra disse helt frem til 2016. Nå er de blitt til små bibliotek i mange nabolag til glede for bokelskere – og som et kjært minne fra en svunnen tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *