Da Sagene var fabrikkbyen

“Barna i Fabrikkbyen” er hennes åttende utgivelse som illustratør og/eller forfatter. Handlingen i boka er lagt til bydel Sagene hvor hovedpersonene så vel bor, jobber som går på skole.

Men selv om boka på mange måter handler veldig mye om Sagene, handler den aller mest om hvordan det var å vokse opp som barn i arbeiderklassen i skyggene av den industrielle revolusjonen på annen halvdel av 1800-tallet. Noe som i Oslos tilfelle betydde at det var naturlig å legge handlingen til Sagene.

– Vi ønsker å skape både økt bevissthet og forståelse hos dagens barn av hvor vi som samfunn kommer fra. Vi bor og jobber i mange av de samme husene som menneskene på 1800-tallet – og fra mange andre tider for den saks skyld. Det eneste som skiller oss er tid. Vi håper at å vise den nærheten kan bidra til økt identifikasjon med dem som var her før oss, sier Signe Torp.

– Vi vet hvor privilegerte vi er i dag, men det er likevel lett å glemme for oss som alltid har hatt det mer eller mindre sånn. Bydel Sagene har jo forandret seg veldig mye. Det er viktig at vi som bor her i dag, ikke glemmer historien. Jeg håper også å vekke interesse i leseren for å finne ut mer om sin egen gate, egen bolig eller eget nærområde slik at historien kan bli levendegjort og ivaretatt. Men det viktigste er bevisstheten rundt hvordan de sosiale rammene har endret seg.

Blitt veldig levende

Året er 1890. På bare litt over 40 år har Norges hovedstad, Kristiania, blitt en storby med mange fabrikker. Industrien får kraft fra Akerselva, og mange av arbeiderne bor i nabolaget ved elva.

Fortellingen om Hanna, Oskar og moren deres, spinneriarbeidersken Marie, handler om industrialiseringen i Norge og hvordan det var å være barn i arbeiderklassen.

Det tok fire år å fullføre boka. Kari Saanum og Signe Torp brukte også mye tid på research før de begynte på arbeidet.

– For oss var det viktig at innholdet skulle være mest mulig historisk riktig, og det tok lang tid å finne riktig form. Vi har også gått mye rundt på Sagene og sett på de gamle husene som fremdeles står, sneket oss inn i noen bakgårder, smugtittet over gjerder og prøvd se etter gamle detaljer. Det er så spennende.

– Til slutt er historien blitt veldig levende. Jeg kan se for meg min egen gate, hvordan den så ut på 1890-tallet, hvem som bodde her. Det gjør at jeg setter enda mer pris på den, sier Signe.

Fortellingen er utvidet med korte tekster om livet og samfunnet på slutten av 1800-tallet. Her får du også vite mer om Oskar. Oskar Braaten ble en berømt forfatter, som skrev bøker og teaterstykker fra arbeidermiljøet han vokste opp i.

Tekst og bilder i boka utviklet seg parallelt. Signe tegnet både før og etter at hun hadde lest det Kari hadde skrevet

– Mens Kari skrev, tegnet jeg omgivelsene og bestemte uttrykket. Det er sånn den lange tegningen i boka ble til, sier Signe.

Boken inneholder en nydelig, utbrettbar tegning av 1800-tallets Kristiania som fabrikkby. Signe Torps tegning er nesten to meter bred og perfekt til å henge på veggen.

Boka er et historisk tidsbilde, og forfatterne ønsker å ta dagens mennesker med tilbake til siste halvdel av 1800-tallet. Det kan gi Sagenes nåværende beboere en større tilhørighet og anerkjennelse av dagens goder i forhold til tidligere standard i bydelen. Saanum og Torp ønsker også å belyse temaet om barnearbeid.

– Barn er alltid barn og veldig flinke til å godta og gjøre det beste ut av det de har. Jeg tror ikke egentlig at barna i seg selv er så annerledes i dag. Men forskjellene i levekår da og nå er ganske ekstreme. Tanken på at lærerne hadde lov til fysisk å straffe barna og at barna i fattige familier ofte jobbet, er ganske fremmed for oss i dag, sier Signe Torp.

– Samtidig så utnytter tekstilindustrien fremdeles fattige barn i andre deler av verden. Vi håper at boka også kan bidra til å belyse det. Og at vi på ingen måte må ta for gitt strukturene som hindrer det at samme skjer her i dag.

Torp er illustratøren bak Bydelskalenderen, som Sagene Bokhandel gir ut. Hun lager også forsider og illustrasjoner til Sagenejul.

– Jeg føler nesten at jeg er blitt en slags bydelsillustratør, sier hun.

Signe jobbet lenge i Sagene Bokhandel og er et kjent ansikt for mange.

– Jeg føler sterkt på et sosialt fellesskap i bydelen. Det er mange å smile til i gatene når man er i humør til det.

Og det er heller ikke uvanlig å påtreffe henne rundt omkring på Sagene med skisseboken sin. Fortsatt er det mye urban idyll å finne på Sagene.

Idyllen har imidlertid en bakside:

– Jeg synes det holder med nybygg nå. Vi bør få beholde alle de grønne lungene vi har. Og at det bør bli slutt på å rive flere gamle bygg. Ser jeg enda en gammel bygård som tømmes for innhold, fylles med gipsplater og nye pappdører for å øke husleieprisene, så må jeg snart vurdere sivil ulydighet.