Tekst: Bendik Berntsen
Fotballbanen er et mekka for stadig flere ungdommer på Romsås, og Adnan Naeem er en av støttespillerne som utmerker seg. Men rundt dem finnes fortsatt fordommer. Og hvilken dommer er det da som dømmer?
– Beklager at jeg ikke kunne ta telefonen tidligere, innleder Adnan Naeem i telefonintervjuet.
Naeem har nemlig mange fotballer i luften.
Politibetjent, foredragsholder, Vara Styremedlem i NFF samt flere verv i Romsås IL Fotball, blant annet inkluderingsansvarlig med vekt på forebyggende tiltak. Dette er bare noen av stikkordene som fyller kalenderen for ektemannen og trebarnspappaen.
For å bevisst kjede seg – som han mener er sunt i dagens digitaliserte verden – tok han beina fatt etter møtet med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).
Halvtimen han satt til disposisjon ble imidlertid nærmere timen og bydde på alt annet enn kjedeligheter. Ildsjelen har mye på hjertet.
– Må tas på alvor
Stemningen i telefonintervjuet endrer raskt tone da vi kommer inn på tematikken rasisme. Eller problematikken.
I studien “Hverdagsliv og integrering”, utført i regi av IMDI tidligere i år, viser det seg at mange innvandrere føler seg helt eller ganske norske. Dog med følelsen av å ikke bli oppfattet slik.
– Så lenge vi ser hudfargen før mennesket vil rasismen alltid være der. Det har dessverre ikke blitt bedre siden jeg vokste opp, poengterer den evig blide Naeem med et trist toneleie.
Naeem vokste opp på 80 kvadratmeter på Romsås. Han og broren delte det ene soverommet. Søstrene det andre. Det ble følgelig vanskelig å ha med kompiser hjem. Den sosiale møteplassen ble derfor flyttet utenfor de fire veggene, men en trygg samlingsplass var mangelvare nummer én på Romsås. Kompisgjengen måtte bryte seg inn i idrettshallen for å leke med den runde lærkula. Og da dét ikke gikk, bar turen til stedene de helst ville unngå. Her ble fordommene møtt ansikt til ansikt.
– Det var vold og utestengning, og vi fikk en identitetskrise. Er jeg norsk, er jeg utenlandsk? Jeg står med en fot i hver båt, som drar i hver sin retning.
Likevel ser optimisten Naeem lyst på fremtiden. Det har blitt en stund siden foreldrene hans kom fra Pakistan til Norge.
– Da jeg vokste opp fantes det ikke noe kebab. I dag er det jo å se i matpakkene.
Fristed – også for hatefulle ytringer
Men på fotballbanen har ikke utviklingen vært den samme.
Naeem mener nemlig at fotballbanen er et fristed og ikke alltid i den positive forstanden. Der noen får ut sin indre ballkunstner, får andre utløp for hatefulle ytringer. Ofte helt uten konsekvenser.
– Bevisførselen er vanskelig og sammen med ytringsfriheten, som i all hovedsak flyr høyest, blir det ingen straff. Vi mangler den “store pappaen” som forteller hva som greit og ikke, slik den gjør utenfor banen.
Hva er løsningen?
– Det må inn i klubb- og trenerhverdagen fra dag én. Det må mer til enn “fair play”-fokuset og hva det innebærer, der frivillige og kanskje noen fra fotballkretsen skal ordne opp i en sak de ikke har erfaring med selv, fastslår Naeem og tydeliggjør at dagens tilnærming ikke holder mål.
– Her må noen dedikerte mennesker inn for å få folk til å forstå hva konsekvensene kan og bør være. Vi har en jobb å gjøre, avslutter Naeem om problematikken.
Mye mer enn bare idrett
Studien “Hverdagsliv og integrering” viser også at fritidsaktiviteter fremmer følelsen av aksept og tilhørighet.
For Naeem begynte eventyret for 13 år siden da hans eldste sønn begynte på skolen og laget trengte en trener. Naeem har aldri vært vond å be. Uten å forstå hvor det skulle ta han og lokalsamfunnet, ble veien til mens han gikk.
– Det handler om å bygge relasjoner, tipser Naeem.
Fotballidioten har spilt og elsket spillet på Romsås helt siden han selv begynte i førsteklasse på barneskolen. Siden den gang har målet blitt større og står nå andre steder enn på banen.
– Det var tøft da jeg vokste opp og vi ikke hadde én eneste plass å gå til. Fra å bryte oss inn i idrettshallen har vi nå selv nøklene.
Nøklene som kan brukes som en metafor til innsiden av de unge, som aldri i verden ville åpnet seg til en politimann. For det er ikke med politihatten Naeem entrer kunstgressmatta eller idrettshallen.
– Folk tror at det er politibetjenten Naeem som steller i stand dette for ungdommen for å stoppe økningen av ung kriminalitet. Nei, det er bare Naeem, med alle erfaringene han har. Idretten er det beste forebyggende vi kan gjøre – idretten redder.
Ettersom statistikken viser en økning i ung kriminalitet, ser Naeem at behovet for trygge samlingsplasser og ører som lytter er større enn noen gang.
– Jeg tror det er enda tøffere å være ung i dag. Nå er det press fra alle kanter: fra idretten, skolen og sosiale medier. Generelt et stort press for aksept for den man er. Det lille vi har skal ikke stå tomt, tydeliggjør Naeem.
Dette er røttene som grodde den rykende ferske fotballbanen på Romsås til en verdi av 23 millioner kroner. For ikke å nevne alle pengene og støtten fra Idrettsgalla-prisen som gikk rett til et aktivitetshus, som nå er i sluttfasen av forprosjektet. Målet er at det skal stå klart i nærliggende fremtid og helst innen fem år. Banen og aktivitetshuset skal deles med andre enn kun Romsås IL.
Hvordan har tida vært etter Idrettsgallaen?
Naeem ler litt beskjedent som om det er den hundrede gangen han har fått servert spørsmålet på et sølvfat.
– Akkurat like hektisk som før jeg vant, og akkurat like hektisk som den kommer til å bli fremover, avslutter Naeem som må løpe inn i neste møte.
For:
– Om vi skal ta vare på fremtiden må vi ta vare på barna.
Tilsvar fra daglig leder i NFF Oslo, Tore Jarl Bråteng:
NFF tar alle typer uønskede hendelser på alvor og følgelig også rasisme som er brudd med våre grunnleggende verdier og menneskesyn. Dette gjenspeiles i praksis i vårt forebyggende arbeid, i våre spilleregler der rasisme gir direkte rødt kort, og det gjenspeiles også i våre lover og regler.
NFF har en varslingskanal hvor man kan melde fra om uønskede hendelser. Dette har brakt flere hendelser inn til kretsen, som resulterer i at flere ilegges reaksjoner ved rasismesaker. Den største utfordringen rundt behandlingen av slike saker er at det ofte kun er personene involvert som har overhørt hva som er blitt sagt, og at det ofte er problematisk å identifisere hvem som har kommet med rasistiske ytringer. Selv om saker ikke alltid ender i en formell reaksjon overfor noen part, så betyr ikke dette at saken er verdiløs. Det finnes mange eksempler på at saker likevel blir løftet innad i de aktuelle klubbene ved at de har tatt opp temaet i spillergruppen og gitt klart utrykk for at det ikke er akseptabel oppførsel. Flere klubber tar opp teamet på foreldremøte og kjører Fair Play-program.
